GreenVoyage2050

GreenVoyage2050-prosjektet støtter aktivt stater i å komme videre på denne avkarboniseringsveien. Prosjektet vil også bygge kapasitet i utviklingsland, inkludert små øy-utviklingsland (SIDS) og minst utviklede land (MUL), for å oppfylle sine forpliktelser om å oppfylle klimaendrings- og energieffektivitetsmål for internasjonal skipsfart. Dette vil bli oppnådd ved å støtte statene i implementeringen av allerede vedtatte IMO-energieffektivitetstiltak og å redusere klimagassutslipp fra skip i tråd med IMOs Innledende drivhusstrategi.

Per i dag er Aserbajdsjan, Belize, Kina, Cookøyene, Ecuador, Georgia, India, Kenya, Salomonøyene, Sør-Afrika og Sri Lanka partnerskap i GreenVoyage2050-prosjektet.

Gjennom sin deltakelse i prosjektet vil de sikte på å styrke MARPOLs (Marpol er den internasjonale konvensjonen til forhindring av marin forurensning fra skip) vedlegg VI-overholdelse, legge til rette for deling av operasjonelle beste praksis, katalysere opptaket av energieffektive teknologier og utforske muligheter for drivstoff med lavt og karbonfrie nivåer. Nye drivstoff, ny teknologi og innovasjon vil være nødvendig for å imøtekomme IMOs GHG-strategiambisjoner.

(IMO,2021)

Denne avtalen vil sette et større fokus på å gjøre skipsindustrien mer bærekraftig og ha et mindre utslipp av klimagasser. Det er tidligere gjort endringer på skip for å minke drivstofforbruket. Dette vil direkte påvirke utslippene fra skipene. Den største endringen som er gjort er konstruksjonen på baugen. Før var baugen til de fleste skip rette, men i dag er baugen til de fleste skip over 15 m endret til bulb-baug. Dette har vist å kunne spare opp til 20% av drivstoff forbruket (Snl, 2020). Virkningen av baugen er avhengig av flere faktorer blant annet vekt. Endringen i baugen og virkningen av dette kan du lese om under «Forsøk».

Et annet viktig spørsmål og tenke på er nemlig om denne/disse avtalene er drivkraftige nok til å faktisk få en endring? I dag skjer det allerede flere endringer innenfor skipsindustrien som gjør at industrien er grønnere. Som vi har snakket om under Forsøk er det gjort endringen med baugen. Der baugen har blitt endret til en bulb som gjør skipet blir mer miljøvennlig. I tillegg brukes det mer penger på teknologi. Et selskap som heter Yara har allerede startet på en god prosess med å helelektrifisere skipene (se Miljøperspektiv). Uten at man har noen spesifikke tall på om disse endringene sammen og eventuelle fremtidige endringer vil nå halvering av klimagass utslipp innen 2050 er usikker, men det er mye som tyder på at avtalene har stor drivkraft og forhåpentlig nok. En faktor vi tror kunne hjulpet i stor grad er at flere av de store landene innenfor skipsindustrien hadde blitt med i IMO. Det er blant annet land som Panama, Liberia, Marshalløyene, Hong Kong, USA osv (Snl, 2021).

For de som bygger skip er det i tillegg noen insentiver, både positive og negative. De negative insentivene skipsverftene står ovenfor er massiv pengebruk på eventuelle nytteløs forskning, men de kan også stå ovenfor en utslippsavgift som tar knekken på de. Noen av de positive insentivene er mengden penger selskapet vil tjene hvis de først kommer opp med en revolusjonerende løsning.