Skipets livsløp

"Heavy Waves" by Erik K Veland is licensed under CC BY-NC 2"

Skipsverft


"File:Kleven verft dimnoya.jpg" by Islandmen is licensed under CC BY-SA 3.0
"File:Kleven verft dimnoya.jpg" by Islandmen is licensed under CC BY-SA 3.0

Alle skip starter livet på et skipsverft. Land som Australia, Tyskland, Frankrike, Nederland, Brazil og Kina har skipsverft som produserer store skip. Det er også store skipsverft i Norge, som for eksempel Kleven Verft fra Ulsteinvik. De driver med bygging og ombygging av skip. De jobber også for å være mer miljøvennlige i resirkulering av skip, da de gjør det hjemme i Norge med strengere regler innen HMS og avfallshåndtering. De skriver mye om deres miljøvennlige tiltak, men de unngår å være spesifikke, her er målene deres: Kleven. De har lagd flere skip til offshore industrien, hurtigruta, ferger, fiskebåter og andre spesialbåter. De er ledende i Norge når det kommer til automatisering av produksjon og miljøvennlighet, og de fikk i 2013 ISO-sertifisering innen miljø og kvalitet (Kleven, 2020).  

Under er en video som viser litt av byggeprosessen til et supercontainerskip fra Maersk. Det blir konstruert i ulike mindre segmenter som etterhvert settes sammen som lego. 

Livet som containerskip


https://www.shipspotting.com/gallery/photo.php?lid=1194489
https://www.shipspotting.com/gallery/photo.php?lid=1194489

Nå får du et innblikk i livet til containerskipet Maersk Wakayama. Det er et ganske gjennomsnittlig lasteskip på 172 meter langt, som frakter containere mellom Panama og Colombia. Det ble bygget i Imabari, Japan i 2010 av Imabari Shipbuilding. Det har en kapasitet på 1577 TEU, som vil si at den har plass til 1577 standard containere (Marinetraffic, 2021; Wikipedia, 2020).

Det har en rute som går fra Cartagena til Manzanillo, og tilbake til Cartagena. På veien er det innom havner i Santa Marta, Barranquilla og Colon. Det kjører denne runden en gang hver tredje uke, noe den bruker til sammen 7 dager på. 60% av reisetiden er tilbrakt i havner, og resten ute på havet. Etter det har ankommet Cartagena havn venter det der i 13 dager, før det tar runden på nytt. Det betyr at det kjører ca. 2,5 tusen km hver tredje uke, noe som blir 43 250km i året. En vanlig livstid for et lasteskip er 30 år, så om Maersk Wakayama kjører denne ruten i 30 år har den tilbakelagt rett under 1 300 000 km i sin livstid. (Shipmentlink, 2021; Vesselfinder, 2021; Balticshipping, 2021)

Pensjonistlivet på tropiske strender


"stranded ship" by speedbug is licensed under CC BY-NC-SA 2.0"
"stranded ship" by speedbug is licensed under CC BY-NC-SA 2.0"
"File:Shipwrecking in Alang, India, 2017-03-17 by Planet Labs.jpg" by Planet Labs, Inc. is licensed under CC BY-SA 4.0
"File:Shipwrecking in Alang, India, 2017-03-17 by Planet Labs.jpg" by Planet Labs, Inc. is licensed under CC BY-SA 4.0
"Shipbreaker Hauling Steel Beam, Alang Shipyards" by AdamCohn is licensed under CC BY-NC-ND 2.0
"Shipbreaker Hauling Steel Beam, Alang Shipyards" by AdamCohn is licensed under CC BY-NC-ND 2.0

Opphugging av skip

Mesteparten av skip gjenvinnes etter de har blitt utdaterte eller ødelagte. Nesten hele skipet kan brytes ned og bli brukt igjen. Store skip blir kjørt opp på strender langs kysten av sørlige Asia, hvor de etterhvert blir brutt ned og gjenvunnet. Dette er i teorien en miljøvennlig og bærekraftig praksis, men på ekte er det flere utfordringer.

Bærekraft

Resirkulering av skip er bærekraftig, nesten alt på skipet kan gjenvinnes og brukes på nytt. Opphugging av skip gir store mengder stål som kan smeltes om til nye produkter, de har møbler som kan brukes om igjen, og fungerende navigasjon og annet elektronikk kan brukes på nytt. De få prosentene av båten som ikke kan gjenvinnes blir allikevel ganske mange tonn med avfall når du har båter som veier titusenvis av tonn.

Forurensing

Det lokale miljøet blir kraftig rammet av dette, da store strandområder blir fulle av gamle, delvis demonterte skip. De fleste skip som hugges i dag er fra 70-tallet, da var det ikke like strenge regler på hvilke materialer en kunne bruke til å bygge skip. Dette vil si at båtene kan inneholde ting som olje og gass-rester, asbest, PCB og en rekke andre miljøgifter. Avfallet som ikke er resirkulerbart dumpes ofte på nærliggende søppeldynger hvor de oppbevares. Miljøgifter blir da tatt opp av elver og jordsmonn.

Arbeidsforhold

Det er mye opphuggingsindustri i India, Bangladesh og Pakistan. Dette er fordi der finnes det mye billig arbeidskraft, mangel på regler og stor etterspørsel etter industrier og arbeidsplasser. Dette resulterer i at arbeidsforholdene ikke er spesielt gode for de ansatte. Mange jobber uten noen form for verneutstyr, og det forekommer ofte ulykker. Eksempler på ulykker er at tunge ståldeler faller eller mistes på ansatte. Resterende gass kan også antennes med uhell av skjærebrennere som brukes til å skjære opp ståldelene i mindre biter, noe som kan lede til kraftige eksplosjoner, og det er også langvarige skader som årsak av innpusting av asbest og andre partikler.

(Sjøfartsdirektoratet, 2015)

Her er en video som viser hvordan store skip kjøres opp på strender i full fart slik at de etterhvert kan demonteres for resirkulering. (vik, 2018)

Lag din egen hjemmeside gratis! Denne nettsiden ble laget med Webnode. Lag din egen nettside gratis i dag! Kom i gang